Vi bruker informasjonskapsler(cookies) til å samle inn informasjon om hvordan du bruker nettsiden vår for å kunne gi deg best mulig brukeropplevelse.

Akseptere
InfoCaption
Prøv gratis

Google-effekten: Hvordan påvirker den måten vi lærer på?

Google er en av våre viktigste kilder til kunnskap. Det har også gjort kunnskapen tilgjengelig - overalt og hele tiden. Har dette forandret måten vi lærer på? Er det en positiv endring eller har det bare gjort oss dummere?

Google har helt siden starten av 2000-tallet vært regnet som et av verdens sterkeste merkenavn. Så sterkt har det blitt at selskapsnavnet har blitt et verb som beskriver det å søke etter noe på nett. Med stadig forbedrede søkealgoritmer er de fleste internettsider i verden i dag indeksert av Google og gjort søkbart tilgjengelig for alle. Det har ført til at Google for de fleste av oss er en av de viktigste kildene til ny kunnskap.

Hvordan påvirker dette hjernen vår, og fører det til at vi forholder oss til kunnskap på andre måter? Dette var noen av spørsmålene forskere fra Columbia og Harvard forsøkte å få svar på i sin studie "Google Effects on Memory: Cognitive Consequences of Having Information at Our Fingertips".

Studien viser blant annet at vi har en tendens til å søke selv om vi allerede egentlig vet svaret. Den viser også at vi i veldig stor grad heller husker hvor vi fant kunnskapen enn kunnskapen i seg selv. Så har dette fått mange til å spørre om denne tilgjengeligheten er i ferd med å gjøre oss dummere. Vi skal ikke gå videre inn på akkurat det, utover at studien også viser til at denne måten å agere på ser ut til å frigjøre kapasitet til mer kreativ tenkning.

La oss se på hvordan dette kan og bør påvirke hvordan vi legger til rette for læring i arbeidslivet. Det er her Performance Support kommer inn i bildet. Performance support omtales av mange som en «game-shifter» i læringsverdenen. Hva er det som gjør det så annerledes? Den viktigste forskjellen i forhold til mer tradisjonell læring er at fokuset flyttes fra kurs som den viktigste læringsarenaen til at kunnskap skal være enkelt tilgjengelig. F. eks. slik vi gjør det i privatlivet med et enkelt søk for å få svar på det vi lurer på akkurat når vi trenger det.

Les mer om Performance support her

Bob Mosher, og Conrad Gottfredson er to av pedagogene som har arbeidet lengst med Performance Support. De har sett på hele arbeidssituasjonen og definert tidspunkter det er behov for læring. Disse kaller de "Five Moments of Learning Need". Flere av dem knytter læring veldig tett opp til selve utførelsen av arbeidsoppgaver.

Les mer om Five Moments of Learning Need her

Five Moments of Learning Need beskriver tidspunktene som når vi skal lære noe nytt (New) , lære mer (More), forberede oss på en endring (Change), løse problemer (Solve) og utføre noe (Apply). Vi skal se nærmere på hvordan Google-effekten kan påvirke tidspunktet Endring på en positiv måte. Endring blir ofte regnet som komplisert å få til. Innlært informasjon repeteres og automatiseres. De fleste av oss har antakelig vært i situasjoner av automatisering, som når vi kjører på strekninger vi vi kjenner veldig godt og opplever at vi har kjørt hele veien uten å huske noe fra turen. Vi kjører rett og slett på autopilot.

Slik er det med mange oppgaver i hverdagen også. Når ting endrer seg, må vi aktivt avlære før vi kan relære den nye måten å gjøre det på. Jo hardere innlært kunnskapen er, jo mer aktivt må vi også jobbe for å endre den. Alle disse hardt innlærte dagligdagse oppgavene vil fortsatt kreve en aktiv endringsprosess. Men det store flertallet av oppgaver er ikke automatisert. Dette er saker vi har behov for å vite om i hverdagen og som vi kanskje har lært oss på et kurs, ved å spørre noen eller rett og slett har lært av erfaring. Utførelsen av disse oppgavene vil det være mye enklere å endre når vi lar oss påvirke av Google-effekten og har støtte av Performance Support som læringsstrategi i organisasjonen.

Når kunnskapen vi har behov for er enkelt tilgjengelig når vi trenger den, har vi ikke lenger det samme behovet for å måtte pugge eller forsøke å huske hvordan oppgaven skal gjøres. Det holder å vite hvor vi finner svaret, og bruke noen minutter på å forstå hvordan det skal gjøres når vi trenger den. Og da blir det også enklere å gjøre oppgaven riktig hver gang, selv om måten det gjøres på endres. Denne måten å arbeide på fører også til at mange av kursene vi deltar på kan erstattes av Performance Support. Og kursene som holdes må også suppleres med Performance Support som støtte i hverdagen.

Forskjellen på opplæring og Performance Support

Tabellen beskriver forskjellen i formålet mellom tradisjonell opplæring og Performance Support.

Endringer i systemer, rutiner og prosesser er noe vi stadig må forholde oss til i vår arbeidshverdag. Et eksempel på dette er hvordan Webcruiters kunder bruker deres system. Webcruiter er en online rekrutteringsløsning med 1400 kunder i mer enn 50 land. De fleste brukere av Webcruiter bruker løsningen med ujevne mellomrom. Enten det er når de en eller noen få ganger i året skal gjennomføre en rekruttering eller når du som arbeidssøkende kanskje skal sende inn søknad og CV noen få ganger i livet. Når bruken er så sporadisk, er det bortkastet bruk av både tid og hjernekapasitet å forsøke å huske fra gang til gang hvordan de ulike fasene av rekrutteringen skal gjøres i systemet. Med stor sannsynlighet kan skjermbildene være endret fra forrige gang du gjorde samme oppgave, eller kanskje hele prosessen har blitt forenklet siden sist.

Webcruiter har løst dette ved å lage guider og håndbøker og gjøre dem tilgjengelig som Performance Support - så få klikk som mulig fra der brukerne befinner seg. Disse guidene oppdateres når det skjer endringer i systemet. At guidene spilles av mange tusen ganger hver eneste dag, og at de får tilbakemeldinger fra brukerne om at de har support i verdensklasse bekrefter at dette har vært en suksess for Webcruiter. I tillegg har dette markant redusert antall henvendelser til deres supportapparat.

Så fremstilles dette som en stor og ny forandring av hvordan vi forholder oss til kunnskap. Men kanskje det heller er sånn at vi nå begynner å gjøre slik som de smarteste av oss alltid har gjort? Jeg hørte en gang en anekdote om Einstein. Etter en av sine forelesninger ble han spurt av sine studenter om de kunne ringe hvis de hadde spørsmål. Selvsagt svarte Einstein, og lette frem en notisbok fra sin veske. Fra den leste han opp sitt nummer, hvorpå studentene litt undrende spurte om han ikke husket sitt eget telefonnummer? Einsteins svar var da; Pugg aldri noe du kan slå opp i en bok!

Kontakt

InfoCaption

I InfoCaption er vi en gruppe entusiaster som holder på med kunnskapsdeling, Performance Support, e-læring og mye mye mer.

Ta gjerne kontakt med forfatteren for å diskutere innholdet i artikkelen.

Morten Spaniland InfoCaption

Morten Spaniland